Dette året har vært annerledes for de fleste. Korona har herjet, det har vært, og er fortsatt, restriksjoner på hvor mange man kan være på ulike arrangemeneter, og de fleste turistatraksjoner og fornøyelsesparker må bookes tid til, om de i det hele tatt er åpne. Landegrensene åpnet litt forsiktig opp igjen i sommer men de fleste av oss var enda skeptiske til å reise utenlands og jeg valgte derfor å ta sommerferien i Norge i år.

Jeg fikk ikke ferie samtidig som mannen og hadde derfor 3 uker ferie helt alene med guttene våre. I år dro jeg de med meg Norge på tvers, over Hardangervidda. Vi prøvde å unngå de største folkemengdene og storkoste oss på tur med pitstop på fjellet.

To appreciate the beauty in a snowflake, one must stand out in the cold.

Nå mimrer jeg tilbake til ferien og lysere tider. Det er 10 dager til jul og enda har det ikke falt noe snø her på Østlandet. Mørketiden blir lang og lengten etter akedager og langrenssturer i marka. Snø i juli var gøy, men akkurat nå er mitt eneste ønske å få snø til jul.